Falu Rödfärg
Rødfargen er nevnt i mange beskrivelser av kobberfremstillingen ved Stora Kopparberget i Falun. Allerede i 1573 skrev kong Johan III i et brev til byggelederen ved Stockholms slott at han ønsket å bestille «rustbly» eller «gruvekli» for å male alle takene på slottet røde. På 1600-tallet var det fortsatt uvanlig og eksklusivt å male huset, og pigmentet ble blandet med tretjære både for å beskytte og male treverket. Det var først på 1700-tallet at man for alvor begynte å diskutere muligheten for industriell produksjon av denne rødfargen.
Etter en rekke mer eller mindre vellykkede forsøk, ble det mellom 1764 og 1774 produsert 25 tonn pigment, en form for binæring i tillegg til produksjonen av vitriol. Det var i denne perioden man begynte å koke det røde fargestoffet med vann og rugmel.
Siden 1764 har produksjon foregått i området rundt Falu Gruva. Etter flere mislykkede forsøk, ønsket Bergslaget å leie ut produksjonen, og leiekontrakten varte til midten av 1800-tallet. Leietakerne brukte ikke bare slaggprodukter fra vitriolproduksjonen, men også råstoffet fra gruvevannet og kobberfattig malm etter gruvedriften. Det er hauger av malm er igjen i området, og dagens Falu Rödfärg henter fortsatt råstoff til malingen derfra.
Malmhauger & Gruvegutter
Langt tilbake i tid ble all malm ved Falu Gruva sortert under vasken rett utenfor gruven av raske unge gutter. Malm som inneholdt mye metall ble lagt i en haug for seg, og malm med lite metall i «skrothaugen».
Haugene endret seg, noen vokste og andre ble mindre, noen ble flatere og andre fikk topper. Skrothaugene var og er den viktigste råvarekilden til Falu Rödfärg. Man tok inn lass etter lass av den forvitrede malmen, vasket bort de fineste kornene og la resten tilbake for fortsatt forvitring i 20 – 30 år. De okergule kornene tørkes og brennes, det er først ved høy temperatur at de får den røde fargen som har preget det svenske landskapet i århundrer. Jo høyere temperaturer er under brenningen, jo sterkere blir fargen. I den svarte fargen er fargepigmentet så å si utbrent. Navnet «varphögar» kommer fra det tyske ordet 'werfen', som betyr å kaste eller forkaste, og har gitt navn til disse haugene, som fortsatt preger landskapet rundt Falu Gruva den dag i dag.
Falu Gruva ble stengt i 1992, så det vil ikke bli produsert mere råvarer Så i hvert spann med Falu Rödfärg som selges i dag, er det pigment som ble håndplukket av disse unge gutta for flere hundre år siden!
