Hvilken form og hvilken fargesetting var typisk for husfasader i ulike tidsperioder? Det finnes selvfølgelig ikke ett eksakt svar, siden smak og stil varierte mye – akkurat som i dag – men man kan likevel se enkelte trender og fargekombinasjoner som var mer vanlige enn andre.
1880–1900 Nygotikk/Nyrenessanse
Husene som ble bygget på slutten av 1800-tallet var ofte rikt utsmykket med vakre bygningsdetaljer og trearbeid. Personlige uttrykk som tårn, spir, sirlig dekor og dreide profiler var ikke uvanlig. Man la gjerne stor vekt på utskjæringer og snedkerarbeid, som fikk prege vakre verandaer og områder rundt vinduene.
Fasadene ble malt i lyse oljefarger som ble kontrastert med mørkere listverk og vinduskarmer. Gulbeige, gulhvitt og gråhvitt var vanlige farger. Hele huset, og særlig taket, ble gjerne rikt dekorert med smijernsdetaljer eller treskjæringer. Se bilde 1. Tak ble ofte tekket med jernplater malt i svart, grått, grønt eller rødt.
1900–1910 Jugend
Et sanselig formspråk inspirert av naturens organiske former la grunnlaget for jugendstilen (også kalt art nouveau). Fordi de myke formene var vanskelige å få til med trepanel, ble puss oftere brukt. Pussen kunne males med Falu-rødfarge eller oljemaling i lyse toner. Listverk var ofte hvitt, og på brutte tak brukte man helst røde tegltak. Se bilde 2. Foto: Wikimedia/Ingmar Engström.
1910–1920 Nasjonalromantikk
I denne perioden ble mange villaer bygget med stående tømmermannskledning, en teknikk der brede mellomrom etterlates mellom bordene og deretter dekkes med lekter. Hus med stående panel ble ofte malt i mørke, gjerne brune nyanser. Listverk og hjørner ble vanligvis ikke markert, men lot seg smelte inn i helheten. Se bilde 3. Hus med liggende panel ble ofte malt på tradisjonelt vis med linoljemaling eller slamfarge som Falu-rød med hvite hjørner.
1920 Klassisisme
På 1920-tallet kunne fargebruken variere mye. Samtidig ønsket man et harmonisk gatebilde der husene passet godt sammen. Se bilde 4. Stående trekledning dominerte og ble ofte malt med linoljemaling i lyse farger som hvitt, grått og gult. Listverk og hjørner var som oftest brutt hvite. Man satset gjerne på dekorative detaljer som hjørnepilastre (en avslutning som taket visuelt «hviler» på), og søyler med kapiteler som var vanlige på hjørner og åpne innganger. Se bilde 5.
