Hva slags form og fargevalg var typiske for fasadene i forskjellige epokene? Det er selvfølgelig ikke noe nøyaktig svar på dette, for da som nå varierte det mye etter smak, men man kan fremdeles ane noen trender og fargekombinasjoner som var mer vanlige enn andre.
1880-1900 Ny-renessansen
Husene som ble bygget på slutten av 1800-tallet var ofte rikt dekorert med utsøkte bygningsdetaljer og utskjæringer. Det var ikke uvanlig med personlige uttrykk som spir og tårn, vakre detaljer og svungne profiler. Det ble ofte lagt vekt på snekkerglede, spesielt som dekor på vakre verandaer og rundt vinduene.
Fasadene ble malt i lyse oljefarger med listverk og vinduskarmer i kontrasterende farger, detaljene ble vanligvis holdt i mørkere nyanser. Gul-beige, gul-hvit og grå-hvit var vanlige farger. Hele huset og spesielt taket ble ofte rikelig dekorert med smijernsdetaljer eller utskjæringer. Se bilde. Det ble ofte lagt plater på taket som ble malt i svart, grått, grønt eller rødt.
1900-1910 Jugend
Et frodig formpråk basert på naturens organiske former har lagt grunnlaget for jugendstilen (eller art nouveau som den også kalles). Siden det myke formspråket var vanskelig å oppnå med trepanel, ble pussede fasader ofte foretrukket. Den glattpussede overflaten ble malt med Falurød eller oljemaling i lyse farger. Snekkerdetaljene var ofte i hvitt og på de valmede takene ble det helst lagt rød tegl. Se bilde 2. Foto: Wikimedia / Ingmar Engström.
1910-1920 Nasjonalromantikken
I løpet av denne perioden ble mange villaer bygget med stående panel, en spesiell teknikk der mellomrom mellom bredere underliggere dekkes av en smalere, profilert påligger. Hus med stående panel ble ofte malt i en mørk, helst brun farge. Listverk og hjørnekasser ble da vanligvis ikke markert, men smeltet inn i helheten. Se bilde 3. Hus med horisontalt panel ble ofte malt på tradisjonelt vis med linoljemaling eller komposisjonsmaling, som til eksempel i Falurödt med hvite hjørnekasser.
1920 Klassisisme
På 20-tallet ble fargevalget rikere og mer variert. Samtidig tok man hensyn til hele gatebildet og ønsket at husene skulle harmonere med hverandre. Se bilde 4. Det stående trepanelet dominerte og ble ofte malt med linoljemaling i lyse farger som hvitt, grått og gult. Listverk og hjørnekasser ble vanligvis malt i off-white. Man la ofte vekt på dekorative detaljer som pilastre i hjørnene og søyler med kapitéler, som var vanlig på hjørnekasser og overbygde inngangspartier. Se bilde 5.
