I tillegg til å dekke glipen mellom vegg og gulv og hindre trekk, har gulvlistene også en beskyttende funksjon. Gulvlistenes utseendet har dog endret seg noe gjennom forskjellige tidsperioder.
Gulvlister gjennom tidene
På slutten av 1800-tallet var det veldig populært med høye, kraftig profilerte, tredelte gulvlister eller sokkellister, som de også kalles. De høyere gulvlistene ble plassert hovedsakelig i de finere rommene der man la mer vekt på snekkerdetaljene. Gulvlistene besto av en profilert bunnsokkel, et glatt parti og en profilert brystlist øverst. Totalt målte gulvlisten gjerne rundt 40 cm i høyden. Ved århundreskiftet 1900 var gulvlistene fortsatt relativt høye og fremdeles profilerte. 1910-1920 blir gulvlistene både lavere og enklere, med bare en enkel avrunding på toppen eller noen få freste spor.
Monteringstips
Rundt forrige århundreskifte ble det nesten alltid montert en kloss som avslutning der dørlistene møter gulvlisten. Den hadde samme høyde som gulvlisten (+ noen ekstra millimeter) eller, i tilfeller der gulvlisten var høy og tredelt, samme høyde som sokkelen (se skisse). Siden den nedre delen av listverket rundt en dør ble utsatt for større slitasje enn resten, hadde klossen en viktig funksjon; den kunne enkelt byttes ut, og du unngikk dermed det ekstra arbeidet med å skifte alt listverket rundt døren.
Hvis du bruker en dypere brystlist, kan den med fordel sages i 45 graders vinkel for å matche en tynnere list. Det samme kan gjøres nederst på en tredelt sokkel, dersom bunnlisten er dypere enn sokkelklossen, se bilde 2.
Et tips for montering av listverk på veggen er å bruke en god listespiker (en slags rektangulær spiker uten hode). Listespikeren brukes innendørs for å feste lister, sokler og foringer osv. til lettbetong og andre porøse steinmaterialer.