Ved forrige århundreskifte var elektrisk belysning fortsatt en sjeldenhet. På 1890-tallet var de vanligste lyskildene i hjemmene parafinlamper laget av messing eller glass. Etter hvert begynte elektrisitet å bli installert i luksuriøse hjem, men i mange hus eksisterte parafinlamper og elektrisk belysning side om side i lang tid. På begynnelsen av 1920-tallet hadde rundt 80 % av husholdningene i Stockholm elektrisitet, men det tok lengre tid før mindre byer og bygdeområder fikk tilgang til den samme luksusen.
Plassering av lamper
I hjem fra tidlig 1900-tall ble fast belysning installert med synlige elektriske ledninger i form av tvunnede tekstilkabler, som ble festet til porselensisoler på tak og vegger. Den vanligste belysningen var taklamper, spesielt i spisestuen. Armaturene bestod av mindre glasskupler på en messingsokkel. Utformingen av taklampene varierte avhengig av rommet. I enklere rom ble en naken, munnblåst lyspære i en holder av porselen eller messing ofte brukt.
På kjøkkenet ble den populære skomakerlampen ofte brukt, mens de finere rommene beholdt den eksklusive parafinlampen, som senere ble modernisert med elektrisitet. I begynnelsen ble elektrisitet hovedsakelig brukt til funksjonell belysning, men etter hvert ble også stemningsbelysning i form av gulv- og bordlamper populært.
Materialer og design
De første lampene ble laget av ubehandlet messing og hadde munnblåste glasskjermer i ulike utførelser. På 1910-tallet ble det populært å patinere messingen for å gi lampene et eldre utseende. Før introduksjonen av wolframglødelamper på 1910-tallet var klart glass det vanligste valget for tak- og vegglamper. Glassene var ofte slipte med mønstre for å spre lyset og redusere blending. Det vanligste mønsteret var et rutemønster, ofte med en slipt stjerne i bunnen av glasset.
Med introduksjonen av sterkere wolframglødelamper oppsto behovet for å spre lyset uten å blende. Dette ble best oppnådd med skjermer av opalhvitt glass. Tidligere ble dette glasset kun brukt i åpne skjermer der lyset måtte rettes, for eksempel i skomakerskjermer.
Når det gjelder overflatebehandling av lamper, ble forniklet messing svært populært på 1920-tallet, spesielt i nyklassisistiske interiører. Også modernismens forkjempere på 1930-tallet og senere fant polert messing for prangende og foretrakk i stedet forniklede lamper. Historisk sett har imidlertid gulmetall, altså ubehandlet messing, vært den klart vanligste overflatebehandlingen, ikke minst fordi lyset reflekteres på en varmere og mer hjemmekoselig måte enn med kaldt hvitt metall.
Lyskilder i dag
Når du belyser hjemmet ditt i dag, er det viktig å tenke på både funksjon og stemning. En god tommelfingerregel er å ha rundt fem lyskilder i hvert rom: en taklampe som sprer mye lys og er funksjonell, supplert med fire mindre lamper som enten skaper stemning eller har en spesifikk funksjon, som for eksempel en leselampe.
Vil du gjenskape følelsen av århundreskiftets belysning i hjemmet ditt? Vi anbefaler at du velger tidstypiske materialer som messing, porselen og munnblåst glass. Vi anbefaler også LED-pærer i klassisk design, da de både er energieffektive og gir et varmt, vakkert lys.
