Stilhistorie ~ 1910-1920 Nasjonalromantikk
Kjøkken og bad

I arbeiderboligene fungerer kjøkkenet som et samlingspunkt for matlaging, sosialt samvær og til og med som soveplass. Det er ikke uvanlig at hele familien bor i rommet, noen ganger med bofaste. Her samles man ved vedovnen eller kakkelovnen med varmeskap, og rundt om i rommet kan det være et skap eller åpne hyller for redskaper. I luksuriøse leiligheter og villaer ser det annerledes ut. Her er kjøkkenet en ren arbeidsplass med egen inngang, slik at ikke kjøkkentjenere, tjenestefolk og noen ganger også husholdningens barn må tråkke inn gjennom hovedinngangen. Huset setter ikke foten sin på kjøkkenet, og for å unngå forstyrrelser fra støy og matos plasseres alltid kjøkkenet mot gården eller nord, så langt unna de fine rommene som mulig. Fra kjøkkenet går det en serveringsgang mot spisestuen. Serveringsgangen inneholder høye, vakre innebygde skap med underskap for grovere redskaper, skuffer for bestikk og overskap med serveringsporselen, glass og terriner. Det kan også være et lite arbeidsområde for oppstilling og et lite oppvaskområde med vask. Inne på kjøkkenet står gryter og verktøy på åpne hyller eller kroker. Mat og krydderier er plassert i et skap, ofte av perlespont, som står mot ytterveggen med enten vindu eller ventil, noe som er en måte å holde det kjølig på. På kjøkkenet, eller i et nærliggende rom, er det også et iskabinett hvor iskaren leverer isblokker jevnlig.

På 1910-tallet ble kjøkkenskap ofte malt i sinkgrønn eller andre sterke «folkefarger» som blått og rødt. Skapene åpnes med enkle skapsknott og ekstern låsemekanisme. 

Maten tilberedes på en lav benk/benkeplate med underskap og en topp i Carrara-marmor. Marmor er et utmerket underlag for matlaging, og etter middagen vaskes kjøkkenutstyr og servise i en vask som er plassert på benken, noe som kan forklare den lave høyden. Langs vasken er det en sprutbeskyttelse som, i likhet med benkeplaten, kan være laget av marmor eller sink. Rundt 1910 kunne den også være laget av opalglas. Hvis benken bare brukes som arbeidsbenk, er den ofte laget av tre, eller muligens oljet. Det er en vask i kjøkkenet, men den brukes bare som avløp. Rundt vasken kan det være både sinkplater eller emaljert støpejern.

Kjøkkenet er utstyrt med et høyt veggskap som åpnes med nøkkel. Hjertet i kjøkkenet består av en vedovn, som gradvis ble erstattet av en gassovn i begynnelsen av 1900-tallet. Rundt ovnen er det fliser med skrå kanter og uten fuger, og i spesielt luksuriøse kjøkken kan flisene også være dekorert med kanter og pilastre. (Fugene ble tettet med kritt, pigment og vann og senere med hvit flisfuge.) Kjøkkenet har lavere status enn de fleste andre rom, og mens stuer er utstyrt med fint treverk, er kjøkkenet designet for å være lett å tørke av og holde rent. Veggene kan være glattpusset, men det er spesielt populært å dekke dem og taket med panel. Noen velger også å sette opp tapet. Treverket er imidlertid malt eller kornet i samme farger som resten av hjemmet.

Nybygde leiligheter og villaer blir nå ofte utstyrt med egne vaskerom (toaletter) med servant, toalettbord og badekar. Det vil imidlertid ta tid før toaletter blir vanlige, dette på grunn av begrensninger i tilknytningen til avløpssystemene i storbyene. Toalettbehovene blir fremdeles vanligvis utført på utedoer plassert på gården. Den daglige hygiene består for de fleste fortsatt av å vaske hendene og ansiktet med hjelp av en vaskekopp og vaskefat. Bading gjøres sjelden, og da gjerne i et badekar på kjøkkengulvet eller eventuelt i et felles badekar i leiegårdens kjeller. Har man penger, er det også mulighet for å besøke offentlige bad. For de som ikke har kaldt vann ført inn i huset, hentes vannet fra en brønn på gården som varmes opp på komfyren. Med den tekniske utviklingen vil renslighet og skitt bli en tydelig grense mellom rike og fattige. Badekaret er frittstående av støpejern, og føttene kan være formet som både løvepoter og fugleklør. Vaskene har ofte en separat varm- og kaldtvannskran. De er dype og har en opphøyet bakside som beskytter mot sølende vann. Kranene har ofte en porselensknapp med teksten varmt eller kaldt frem til 1940-tallet. Rommet innredes med keramiske fliser, kalkstein eller marmor på gulvet. Veggene dekkes med perlepanel eller fliser, og detaljene er utført i messing.