Stilhistorie ~ 1910-1920: Nationalromantikk
Bolig, Belysning, Tapeter & Ildsteder

På 1910-tallet begynner arkitekter, liksom kunstnere, for første gang å interessere seg for innredning av hjem, praktiske og vakre boliger for alle samfunnsklasser. Hjemutstillingen i 1917 på Liljevalchs i Stockholm får stor betydning og viser hvordan små boliger kan innredes på en hyggelig måte med rimelige møbler. Den tekniske utviklingen fortsetter, blant annet gjennom det elektriske lyset som blir standard i byen og i større villaer. Sentralvarme, vannklosetter og bad i større leiligheter og villaer bidrar til en helt ny boligstandard. Elektrisk komfyr og støvsuger er tiårets nye teknologiske fremskritt.

I påkostede miljøer domineres innredningen av den romantiske historiesynet med inspirasjon fra vikingtiden og middelalderen. Dette vises særlig gjennom malte trepaneler i tak, kalkede vegger, grove tregulv og rustikke faste sittemøbler i dype vindusnisjer og trapper. Eik og mahogni brukes i snekkerier, men et billigere alternativ er mørkbeiset furu. Til tross for at sentralvarmen installeres på flere steder, suppleres den med kakelovner. I store boliger bygges også åpne peiser som skal minne om tidligere tiders fellesskap rundt det åpne bålet.

Veggene prydes med håndvevde tekstiler i klare farger, ofte med norrøne motiver, og smijernskroner er vanlige i takene. Når det gjelder dagligvarer, slår ikke stilen gjennom på samme måte som jugendstilen har gjort.

I Stockholm har bare rundt 20% av innbyggerne elektrisk belysning i år 1910. Men i inngangsporten til flerfamiliehusene henger det ofte en smijernslykt med glass. På villaenes fasade monteres en armatur av for eksempel kobberplate med gult pressglass. Også gateadressene kan utstyres med belysning, enten over vinduet over inngangsdøren, eller som en lykt av kobberplate på fasaden.

I luksuriøse interiører kan faste takarmaturer med nakne lyspærer monteres i hjørnene av rommet og integreres i innredningen.

De elektriske ledningene er overflatemontert og laget av tvinnede tekstilkabler festet til porselensisolatorer i tak og vegger. Bryterne og stikkontaktene er overflatemontert og vanligvis installert på treplater. Bakelitt ble patentert i 1908 og ble raskt populært i elektriske produkter på grunn av sin varmebestandighet og gode isolerende egenskaper, kombinert med at det var billigere enn porselen. Når det gjaldt brytere, eksisterte porselen og bakelitt side om side i mange år og var like populære i de første tiårene av det 20. århundre. 

I løpet av 1910-årene ble det vanlig å antikfarge messing for å gi lamper et eldre utseende. Før innføringen av wolframlyspærer i 1910-årene var klare glasskjermer mest vanlig i tak- og vegglamper. Glasset ble skåret i mønstre for å bryte lyset og, til en viss grad, forhindre gjenskinn. Det vanligste mønsteret var et rutenettmønster, ofte med en utskåret stjerne i bunnen av glasset.

I løpet av de første to tiårene av det 20. århundret ble frostet og boblet glass, kjent som krokodilleglassFør sterkere wolframlyspærer ble introdusert på 1910-tallet, ble opalhvitt glass kun brukt i åpne lampeskjermer der lyset måtte rettes, for eksempel i opalhvite skomakerlampeskjermer. Med introduksjonen av sterkere lyspærer oppstod behovet for å spre lyset uten å forårsake gjenskinn, noe som oppnås best med opalhvitt glass.

Under første verdenskrig endres tapetmoten. Småmønstrede tapeter med små blomsterknopper blir populære fra 1915 og sprer trivsel. Store art deco-mønstre lanseres med kraftige svarte konturer og klare farger, gjerne med innslag av fugler. I luksuriøse leiligheters spisestue er det fortsatt populært med mørke gobelengtapeter, og i salongen velges tapeter som etterligner skimrende silkestoff i lyse farger. Til soverommene velges lyse tapeter med blomster.

Som en del av det nasjonalromantiske idealet mures åpne peiser i større boliger. Siden husene nå vanligvis oppvarmes med sentralvarme, er ikke lenger kakkelovnene nødvendige, noe som gjør at man nå bygger koselige åpne peiser. Den åpne peisen skal minne om eldre tider da man samlet seg rundt det åpne bålet. De åpne peisene plasseres ofte midt på veggen i en romslig hall eller i et hjørne i en salong. Peisen utformes med en peiskrans, enten pusset eller kledd med marmor.

På grunn av krigstidens drivstoffmangel blir sentralvarmen i noen tilfeller supplert med kakkelovner i enklere rom. Nationalromantikkens kakkelovner er utformet både runde og flate, med enkle blomstermotiver på deler av ovnen. Ensfargede ovner i blek grønn eller blå med relieffkakler forekommer også. Firkantede kakkelovner med en avsmalnende øvre del er en nyhet.