De første bryterne
Rundt århundreskiftet begynte elektrisitet å bli mer vanlig i private hjem, og den ble primært brukt til belysning. De første lysbryterne var av typen vribryter, og dekslene var vanligvis laget av porselen. Det fantes også varianter av messing, bronse og til og med treverk, men sistnevnte ble snart forbudt på grunn av brannfare. Porselen har derimot flere fordeler sett i sammenheng med elektrisitet, siden det er holdbart, varmebestandig og motstår fukt og kulde. Det er relativt enkelt å holde porselenet rent og det misfarges i utgangspunktet ikke. Etter vribryteren kom den vakre vippebryteren, som slås på og av med en liten spak.
Bakelitt
Det tok ikke lang tid før porselen møtte konkurranse fra den populære bakelitten. Bakelitt er en kunstig harpiks som også har høy form- og temperaturbestandighet, samt meget god isolasjonsevne mot strøm. Men fremfor alt var bakelitt billigere å produsere, enn porselen. Porselen og bakelitt eksisterte side om side i mange år, men tidlig på 1930-tallet begynte porselen å utgå og ble erstattet av den mer moderne bakelitten. Bakelitt kunne i utgangspunktet bare produseres i sort og mørke brunt, og hadde sin absolutte storhetstid innen interiør mellom 1920-1940.
Innfelt eller utenpåliggende
Først var all elektrisitet montert utenpåliggende, fordi den ble trukket i etterkant. I hus oppført rundt 1920-30 forekommer både skjulte og utenpåliggende elektriske anlegg. Vi har stikkontakter og brytere i hvitt og svart porselen, svart bakelitt og hvit duroplast (som populært kalles hvit bakelitt). Alle varianter er tilgjengelige for skjult elektrisk anlegg så vel som for utenpåliggende anlegg. Utskifting av lysbrytere skal utføres av en fagfolk. Husk imidlertid at tvunnene tekstilkabler som på bildet ikke er godkjent for faste elektriske installasjoner (dvs. alt som ikke tilkobles stikkontakt).
